standard Pensjonist i ung alder

Alder og dets betydning Martine-22

Som ung og attraktiv forventes det at du skal gå ut hver helg, og finne frem til kleine dater på Tinder. Men hva med oss som ikke digger det da? Er vi kjedelige?

Forventingsfulle lørdag. Sminken skal smøres på og dekke et fjes med et par kviser og mørke ringer rundt øynene. Vippene forlenges, og antrekket krympes. Utseendet er det viktigste vi fikser før byen, hvis dere menn ikke visste det. En dårlig dag foran speilet, kan føre til en dårlig kveld på byen. Avtaler om å treffes foregår på Tinder og Happn, sånn i tilfelle du ikke treffer en kar med glimt i øyet tilfeldig ved baren. Jentene skal ha vors, og du er klar som et håpefullt egg før det sprekker. I vesken har vi concealer, rouge, tyggis og lipgloss. Vi må nemlig sminke oss igjen, sånn ca 20 ganger etter at vi sminket oss første gang. Frisk ånde passer vi også på.

Ingen kan garantere meg at jeg skal møte mannen i mitt liv de to-tre timene jeg har til rådighet. Så hvorfor gidder jeg? La oss være ærlige her, hverken damer eller menn kan legge skjul på sannheten; vi er alle ute etter å flørte med det motsatte kjønn. Vi har sikkert ikke de samme motivene for kvelden. Menn håper på å se en naken kvinnekropp, men de sjeldneste av damer sitter på vors og håper på et one night stand.

Jeg vet ikke om det er regnværet, mørketid eller alderen som styrer viljen min. Men det eneste jeg vil når lørdagen kommer, er å ligge i sengen. Foran meg har jeg fersk mango, popkorn, sjokolade og et glass rødvin. Stearinlysene dekker selvfølgelig alle overflatene på rommet mitt. TV-en viser en romantisk komedie eller en sesong av Sex and the City, mens jeg innerst inne angrer på at jeg ikke gikk ut. Tenk hvis jeg hadde møtt Ryan Gosling?

Skal vi se.. Hva kan jeg velge mellom.. Våkne opp skuffet, alene, tørr i kjeften og tung i hodet, eller uthvilt og fin i formen? Jeg går glipp av opplevelsene på byen, de kan være fine de, men jeg orker bare ikke. Det er ikke verdt det. Hvorfor er jeg så lat? Tanken på byen er som en treningsøkt jeg utsetter. Det har blitt et svakt minne om noe kult jeg gjorde for ett år siden. Plutselig ble jeg gammel og «kjedelig», sånn over natten. På forspill er det drikkeleker som styrer showet, mens jeg heller vil sitte og prate om livet og sånn.

Det er ikke interessant å flørte lenger. Jeg elsker å møte nye mennesker, men hvorfor skjer det bare på byen? Jeg glemmer jo alle samtaler med bare et lite glass vin innabords. Når jeg hilser på folk og de sier; «Vi har møttes før, på byen.» Da bare ler jeg. HAHA. På byen ja. Jeg er glemsk ellers i livet, på byen kan du gange det med tusen. Hei tidlig alzheimers!

Jeg er ikke noe flink til å strikke, men prate om livet, det kan jeg. Så la oss bare prate litt, du og jeg, om livets mysterier. Jeg er kanskje bare 25, men i hodet har jeg forvillet meg inn i pensjonistalderen. Jeg har bare ikke bestemt meg om jeg trives som gamlis enda. Det er ikke så mange menn på min alder her.

Xoxo

Martine