standard Hjelp, jeg er singel!

hjelp singel

Du har hele resten av livet på å være i forhold, nyt det å være fri som fuglen.

Det er en kunst å kunne slå seg til ro med singeltilværelsen- uten å skamme seg over det. De fleste i min vennekrets har fast partner, noen har til og med klekket unger. Ut ifra sosiale medier å dømme har de det heidundrandes flott. Det er ikke til å stikke under en stol at sjalusien viser sitt stygge fjes, men det er noe verre som ruger bak det. En følelse av å være forlatt, ikke elsket, uønsket, alltid plan B. Ensom og alene. Ikke hun du ønsker å leie hender med.

Singlelivet har sine goder jeg glemmer å pleie. Det faktum at jeg kan legge meg naken uten at noen tar på meg eller hinter til sex er priceless. Innimellom er det godt å lufte Evas drakt uten noen baktanker. Ligge i stjernepositur, gjøre som jeg vil uten å måtte ta hensyn til en annen person, være spontan med venner uten å få dårlig samvittighet. Men det viktigste av alt- kunne fokusere på karriere og familie så mye jeg ønsker med god samvittighet. Er ikke det ren luksus så vet ikke jeg. For ja, det er nemlig undervurdert hvor mye tid det kreves å pleie et forhold. Det er det første man legger merke til når du går fra «vi» til «jeg». Plutselig har man all verdens tid og skjønner ikke hvordan dagene skal fylles. Tjuefire timer føles ut som flere år. Fra å måtte planlegge helgen og skvise inn kvalitetstid med venner til å henge med de så fort det lar seg gjøre.

«Hjelp, jeg kommer til å råtne alene i en leilighet sammen med tre kaktusplanter, dø alene og ingen kommer i begravelsen min!»

Den tanken er nok til å gjøre hvilken som helst gifteklar dame stressa. Første reaksjonen er alltid å gå fra å være tidenes sofagris til århundrets natteravn. Oh yes, kløften skal luftes som aldri før. Med en drink i hver hånd starter jakten på ny Tinder match, eller en tilfeldig stakkars mann som har klart å havne i samme suppa som en selv. Kvelden ender med tilfeldig ligging, walk of shame står for tur. Neste helg er det samme regla som venter og mønsteret fortsetter helt til hjernen sier «STOOOOPP! RO NED EGGSTOKKENE!»

Rull puppen åtte hakk inn- er det så jævli ille å være singel a? Greit at man dater menn for å få tiden til å gå, i et desperat forsøk på å finne den du skal leve et A4 liv med. Ja, så hender det til og med at man dobbeltbooker avtaler og må finne på teite unnskyldninger som «bestevennen min er på sykehuset» eller «katten min døde idag» for å komme seg unna. Men hvor mange ganger skal man stå opp, se seg selv i speilet med sminkeresten fra dagen før og føle seg mislykket? Jeg vet ikke med dere, men å date menn over en lang periode har gjort meg singelskadet. Jeg mister all troen på menn og behandler de som engangskluter- bruk og kast. Gratis middag, ding ding! Nei, da vil jeg heller kjøpe med meg sushi fra stamstedet syv dager i uken, enn å spise menn til dessert. En gang i ny og ne? Absolutt, det er godt for selvtilliten og høyst nødvendig.

Så, jeg har gått inn i år 2016 med flunkende ny innstilling til livet. Jeg bruker fortsatt spenn på å herje som en bavian og har det helt greit. Men alle dating apper er slettet (thank you lord). Skal en mann få min oppmerksomhet må han faktisk fysisk ta kontakt med meg. Samtidig begrenser jeg meg selv fra å utnytte lammekjøtt til å få viljen min. Utspekulert og ærlig.

Og vet dere hva? Angsten for å gå glipp av det klassiske A4-livet er borte! Bleieskift, stasjonsvogn og våkenetter frister ikke akkurat .

Xoxo

Tara.