standard Kjærligheten har ingen fasitsvar

Tara--2

Kjærlighet. Forelskelse. Smak på de ordene og kjenn etter hvilken følelse du sitter igjen med. Er det bittert, surt eller søtt? Får du klump i magen, hamrer hjertet fortere? Føler du deg redd eller lykkelig?

Jeg visste ikke hva kjærlighet var inntil nylig. Det er en følelse jeg aldri har kjent tidligere. Selvfølgelig har jeg vært overbevist om at det jeg hadde for mange år tilbake var «ekte», noe det mest sannsynlig var. Vi begge merket en tiltrekning til hverandre, men det stoppet på det fysiske plan. Men denne typen kjærlighet jeg forteller om nå er noe helt annet.

Den altoppslukende, bunnløse, kan-ikke-få-nok-av-deg typen. Dette var forelskelsen som gjorde meg mest sårbar, redd og fryktløs på samme tid. Det var som om hele min verden ble filleristet, endevendt og satt på hode. Alt jeg hadde hørt fra venner, lest i bøker- ingenting stemte overhodet med mine følelser eller situasjon. Hva betyr det? Er det bare en illusjon jeg selv har skapt, eller er det ordentlige følelser ingen har klart å sette ord på tidligere? Det kan umulig være likt for alle. Kanskje mine følelser var ute av kontroll, men de var ekte, fordi jeg kjente at de pulserte i årene mine. Jeg kan definitivt ikke leve uten og føler meg fortapt hver eneste dag vi ikke deler sammen. Det utfallet jeg har hatt trenger ikke nødvendigvis å være likt for noen andre, eller et tema som blir skrevet om. Er ikke mine følelser ekte hvis ingen andre har følt noe lignende? Hvorfor skal vi gi fasitsvar på noe vi tydeligvis ikke har kontroll over?

a40d67f0c0b087ac7e347eb77a6cf61d

Tekster som dette her irriterer vettet ut av meg. Hver eneste linje er bullshit. Hvorfor? Fordi det der er et ønsket handlingsmønster etter en bok, ikke basert på hva den aktuelle situasjonen gjør med deg. Ofte føler man så mye at man blir skremt av seg selv og legger demper på det, bare fordi det gjør deg usikker. Kanskje det ble så intenst at begge trengte space for å forstå hva det egentlig er som skjer, uten å ta seg vann over hodet. Selv om han ikke løper etter deg, ringer deg hver dag eller kjemper for deg med nebb og klør- betyr det absolutt ikke at han ikke tenker på deg eller hva som har skjedd. Tvert imot. Kanskje det ble så intenst og han ble skremt, at han trenger avstand for å kunne fordøye ting. Kanskje han venter på at du skal strekke ut en hånd, krige for han og virkelig legge verden for hans føtter.

Kjærlighet har gitt meg storm i hjertet, betyr det at den ikke er riktig det da? Eller betyr det at jeg har møtt en som har fått meg til å føle hva ordentlig kjærlighet ER?

Xoxo

Tara.