standard Hva er det menn vil ha i en jente?

11035206_10155286539980368_215210668_o

Kjole, høye hæler, sminke og duft av blomster. Men samtidig en kompis i jentekropp. Menn vil ha i pose og sekk. En som har alt. Hva med oss andre? Finnes det ikke håp?

Nytt år, nye muligheter. Vi er allerede i mars måned. Våren er her og med det følger yre mennesker. Folk har gravd seg ut av hulen bestående av depresjoner og vinterklær, for nå skinner jo solen som aldri før. Flørtingen er mer intens, vi smiler mer og blikkene som utveklses er til å rødme av. Det er nå jakten på kjærligheten starter.

Menn flest ønsker seg kjæreste, uansett hvor mye de fornekter det. Sett bort i fra de som er nysingle og ønsker å leke helikopter med fantorangen. For all del, det er viktig å leke fra seg. Du vet når du har truffet «den rette». Da er det ikke så viktig å ligge rundt lenger. Men hvordan skal en jente vite om han er genuint interessert i den hun er? Eller om han i det hele tatt liker noen ting ved henne, når han samtidig ser potensiale i å «forme» henne til å bli den perfekte kvinnen?

Utseendemessig er smaken som baken, takk gud for det. Ikke alle jenter liker å kle seg like feminint, men det betyr ikke at de er mindre feminine. Bare mer avslappet og komfortabel når det kommer til klesfronten. Hva er mest kleint å se; ei jente gå i høye hæler, åletrang kjole og utstråler usikkerhet, eller hun som labber rundt i vans og oversized genser med et stort glis om munnen og capsen godt plassert på topplokket?

I teorien sier menn at de ønsker seg flere kvinner som er avslappede, som ikke tar seg selv høytidelig til enhver tid. En som kan sitte med håret i bustete hestehale en søndag uten å måtte dra frem penalet og sparkle trynet. Men det er jo ikke det dere ønsker i praksis, tvert i mot. Å rape eller fise er strengt forbudt, selv om vi alle er mennesker. Hva faen? Du propper i meg mat. Hvor tror du ingrediensene tar veien? Det som går inn, må komme seg ut på en eller annen måte. Nei, vi driter ikke glitter. Det bør dere ha lært frem til nå.

Klær og utseende bør ikke ha noe å si, så lenge personligheten er fin og hun behandler deg med respekt. Men er det egentlig godkjent av det motsatte kjønn? Er det greit å være jente uten å lakke neglene?

Av egen erfaring har jeg lært at menn sier en ting, men mener noe annet. Jeg datet en kar for ikke så lenge siden, var meg selv og veldig glad. Dette var helt greit i starten, men så begynte han å hinte til at jeg f.eks hadde vært ekstremt fin hvis jeg valgte å gå med kjole og sminke meg ekstra. Til og med krølle håret. Wow, da hadde jeg vært så deilig! Eller hvis jeg kunne gå med blondetruser fremfor boksershorts/briefers. Det var så usexy og ikke noe han tente på. Slikt undertøy gikk bare barn med, ikke kvinner.

Og hva gjorde jeg? Dro på meg en kjempetrang kjole, som jeg forøvrig følte meg kjempestygg og ukomfortabel i, sminket meg ekstra mye for å se litt finere ut enn ellers, mens det aller mest så ut som jeg skulle på utkledningsfest enn på byen. Slo på stortromma – og gikk uten truse denne kvelden. Wow, så lite min personlighet men samtidig fanget i egen kropp. Hvert fall gjennom mine øyne. Og der står han, i all sin prakt. De fineste øyene ser mot meg og glinser av glede. Jeg kan ved blikket hans se at han er mer enn fornøyd, og det går ikke lange stunden før han hvisker inn i øret mitt hva han ønsker å gjøre med meg.

De andre gangene vi har truffet hverandre, har jeg blitt introdusert som «ei venninne». Denne gangen var det «Tara, hun jeg har fortalt dere så utrolig mye om.» Varsellampen burde begynt å blinke for lengst. Han så på meg som et prosjekt, en han kunne forme til å bli akkurat slik det passet han. En god dæsj av min personlighet, kombinert med det han syns var flott. Men ikke meg. Ikke selve Tara. En annen utgave. En som er mer feminin på utsiden, uansett hvor usikker og utilpass jeg følte meg. Det var det han ville ha, men ikke hva han ga uttrykk for. I teorien var det ganske gøy at jeg var avslappet av natur, gikk kledd som jeg gjorde, så lenge jeg ikke var slik offentlig. Det passet ikke han. Sånn skal det ikke være. Jeg trodde menn så etter sin bestevenn bare i jentekropp, og ikke en nikkedukke de kunne forme slik det måtte passe de selv?

Jeg blir stadig påminnet av andre at klesstilen min er jævli annerledes. Ja, det er helt riktig. Jeg går i klær som gjør meg glad. Ingenting i skapet mitt matcher, hvor gøy er ikke det? Hvert eneste antrekk jeg trer på den spinkle kroppen min påvirker humøret mitt. Det er ganske nice. Også er jeg kanskje ikke hun som syns det er gøy å shoppe klær, eller dulle med hår og sminke. Men jeg syns det er supernice å kunne dra frem brettet mitt og cruise bortover gatene, spille Nintendo og drikke øl. Tenk så sykt kjipt om vi alle gikk likt kledd og likte de samme tingene?

Menn må slutte å kategorisere kvinner, bare fordi det er enkelt. Jente-jenter og gutte-jenter. Gråmus og hipster. Ja, så går hun ikke i paljettkjoler. Hun velger heller en megasvær genser med Batman på. Hva spiller det for noen rolle? Er det ikke det indre som teller? Klærne rives av på et eller annet tidspunkt. Det samme gjelder løsvippene. Sminken vaskes vekk og alt som er igjen er naturlig skjønnhet. Utseende selger, personlighet gjelder.

Can you practice what you preach?

Xoxo

Tara